Mennesker som er overvektige har stort sett bare seg selv å skylde på. Det skal sies med én gang at det selvsagt finnes untak, men hovedsaklig har de fleste bare seg selv å takke. Ikke mamma, ikke media, ikke mote eller modeller. Deg selv. Personen du ser i speilet, vedkommende du møter hver morgen - det er din feil. Ei venninne av meg skrev et relativt provoserende innlegg vedrørende akkurat dette som inspirerte meg til å skrive et eget. Et basert på egne erfaringer og opplevelser.
Som man kan lese i mine tidligere blogginnlegg var jeg i februar tilnærmet overdrevent sunn. Jeg holdt meg unna alt av søtsaker, drakk aldri brus, spiste aldri godteri, holdt meg unna all sjokolade og levde omtrent på kjøtt, grønnsaker, frukt og annen sunn mat. På mer eller mindre én kort måned gikk jeg ned mer enn fem kilo, noe som jeg anser som ganske mye ettersom jeg aldri var overvektig. I slutten av februar ble jeg tjue år gammel og dette var min unnskyldning for å slutte å være sunn. Jeg skulle feire dagen min. Noen dager etter dette igjen fylte en kamerat av meg år, og denne skulle feires. De to dagene var min unnskyldning for å slutte å være sunn - jeg måtte jo få lov til å feire. Det var det jeg sa til meg selv, det var det jeg sa til andre. Så reiste jeg på en liten ferie til ei venninne i Oslo, og jeg fortsatte å skeie ut.
Det var tilbake til cola og hamburger til frokost, middag og kvelds. Og jeg skyldte det bort på alle småting, alle tilfeldigheter jeg kunne; jeg løy til både meg og andre, sa at jeg hadde grunner til å ikke spise sunt lengre, etc. Der og da trodde jeg nok på det selv, men nå skjønner jeg at jeg selvfølgelig hadde et valg. Jeg kunne bare valgt å ikke drikke, jeg kunne valgt å feire bursdagen med vann og salat istedenfor sprit og chips. Jeg kunne valgt å være sunn, men jeg valgte å la være, jeg valgte å gi etter for abstinensene og savnet etter å stappe i meg forferdelig mat.
Det er din egen feil at du er feit. Ja, det finnes folk som har fantastisk forbrenning, som kan spise hva de vil uten at de legger på seg et eneste gram. Det spiller ingen rolle. Hvis du ikke er sånn, må du ha det til ettertanke. Det er ikke deres feil at du er feit, det er bare din egen. Du kjenner deg selv best, du vet hva som gjør at du legger på deg. Slutt med det. Spis sunt. Vær aktiv. Kommer du her og påstår at du gjør akkurat dette, du trener og spiser sunt, men fortsatt ikke går ned i vekt, så gjør du med stor sannsynlighet noe feil.
Ja, det finnes også folk som sliter psykisk, eller som av andre genetiske eller kroppslige grunner rett og slett ikke får til å gå ned i vekt. Men de er fåtallet, de er untaket som bekrefter regelen, og sjansen er stor for at nettopp du ikke er en av dem; at du er en av dem som bare har seg selv å skylde på - akkurat som jeg har.

Jeg vet at jeg er den eneste grunnen til at jeg ikke ser ut som jeg vil. Fordi jeg ikke klarer. Fordi jeg ikke har det i meg. Fordi jeg mangler viljestyrke, fordi jeg er svak.
Spørsmålet er om du tør å innrømme det samme.