Her er jeg igjen, langt bak startstreken

Alt under dette innlegget vitner om total mangel på viljestyrke. Den var der en måned, forsvant i over et år, kom igjen en liten periode og forduftet hen. Så er vi her igjen, og nok en gang skal man ned i vekt. Jeg klarte det en gang, og kan klare det igjen. Jeg vet at veien dit er tung, lang og krever en enorm mengde kontroll, kontroll jeg ofte føler jeg ikke har. Hvis ikke jeg, hvem så? Det er kun jeg som har kontroll over hva jeg putter i munnen og hvordan jeg bruker fritiden min. Jeg kan like gjerne ta meg en joggetur eller en runde på treningssenteret som å sitte foran datamaskina. Sistnevnte er lettere, første mer givende. Man kommer aldri noe vei å velge den lette utveien.

Så.. Her er jeg igjen. Denne gangen starter jeg langt bak der jeg en gang var. Da jeg begynte å skrive denne bloggen viste vekta 94kg. Uten at jeg konkret vil opplyse om hva jeg veier akkurat nå, så er det langt over 94, i alle fall. Det er en kjip følelse som jeg håper jeg endelig har bestemt meg for å bli kvitt. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli personlig trener, en greie noen kanskje vil le av, men det får så være. Ikke fordi jeg er noe bra trent eller liker å jogge, men fordi jeg alltid har hatt en greie for å hjelpe folk. Syntes menneskelig kontakt er herlig og det virker som et interessant yrke, og det er noe folk flest er opptatt av. Kostholdsdiskusjoner eksploderer på internettforaer og det finnes mye informasjon der ute, mye galt og noe rett. Ingenting hadde vært bedre enn å få hjelpe folk på rett spor. Hjelpe noen som meg.

For å oppnå et slikt mål kan man ikke se ut som jeg gjør per dags dato. For å oppnå et slikt mål må man ha noe å vise til. Nettopp derfor velger jeg å la bloggen i sin helhet bli som den er, med alle mine gamle innlegg til stede. Så har jeg noe å vise til, når jeg endelig oppnår mine mål, at jeg en gang var som deg. Klarer jeg det, så kan virkelig du og. Du kan alt.

 




Aldri gi opp -

.. for det er ikke for sent å prøve igjen.

Altfor, altfor mange ganger har jeg sagt til meg selv at nå skal jeg være sunn, nå skal jeg bli fin og fit, gå ned i vekt, være sexy. Veldig ofte har jeg ikke gjennomført noe som helst, og nå og da har jeg gått ned et par kilo for å så legge på meg kilo for kilo, sakte men sikkert.

For ett år siden var jeg sikkert rundt ti kilo lettere enn jeg er nå. Det ser jeg på som et nederlag - et tap, et svikt ovenfor meg selv og kroppen min. Jeg blogget om det, jeg la alt sammen ut på nettet og var stolt. Jeg var stolt over hva jeg hadde oppnådd, at jeg klarte å gå ned nesten 6 kilo på en måned. Jeg blogget sist (aktivt) da jeg lå på 87.7 kilo. Så reiste jeg og besøkte en venninne i Oslo. Jeg prøvde vekta hennes der, midt i mars. Jeg var nede på 84 kilo.

Nå tipper jeg at jeg surrer rundt 95. Det er kjipt, og til tider skjemmes jeg over meg selv.

Så nå skal jeg prøve igjen. Trolig for rundt type syttende gang. Men jeg skjemmes ikke av den grunn - uten å prøve, uansett hvor mye man har forsøkt før, kommer man ingen vei. Og bloggen skal stå for å vise at det å kutte ut søtsaker, samt å oppnå en slags rutine rundt trening og kosthold generelt.. det er ikke så enkelt som man vil ha det til.

Men jeg har bare meg selv å skylde på. Det er jeg som har vært svak i dette tilfellet, uten tvil. Nå må jeg opparbeide meg viljestyrke og klare målene mine. Ikke gi opp. Skifte navn til Rocky.

Abstinenser fra helvete

Her er jeg altså, tilbake til begynnelsen av alfabet, da man reiser seg og tar sitt første skritt. For første gang på mer eller mindre et halvt år har jeg vært en hel dag uten noe form for sukker, og la meg bare få sadt det med én gang:

FY FAEN DET TAR PÅ.

For en som meg som mer eller mindre er vant til å leve på akkurat det man vil, så er det en relativt stor omveltning. For noen høres det kanskje ut for barnemat, men for meg er det regelrett krevende. Jeg har for å være helt ærlig ikke tenkt spesielt mye på verken mat eller sukker i dag, men jeg kjenner søtsuget i form av at ingenting smaker godt og det at hodet føles utrolig tungt. I tillegg kjenner jeg meg trøtt allerede nå klokka ti, til tross for at jeg ellers har en døgnrytme der jeg legger meg rundt tre om natta og står opp klokka tolv.

Tar meg selv i å lure på hvorvidt det er verdt det eller ei. Skal kroppshysteriet ha så mye å si? Er det så viktig å se bra ut at man gir opp enkle gleder som god og usunn mat? Personlig finner jeg overbevisning i at det å være sunn fører til bedre helse, bedre helse fører til et lengre liv, pluss alskens andre positive bivirkninger. Det er rett og slett en win/win-situasjon. Klarer man å få kroppen man drømmer om, antar jeg nok at helsa kommer diltende like ved siden av.

Sunn middag/kveldsmat. Fire egg, bittelitt bacon og skinke.


Spørsmålet er om du syntes det er verdt det?

 

Takk bare deg selv om du er feit.


Mennesker som er overvektige har stort sett bare seg selv å skylde på. Det skal sies med én gang at det selvsagt finnes untak, men hovedsaklig har de fleste bare seg selv å takke. Ikke mamma, ikke media, ikke mote eller modeller. Deg selv. Personen du ser i speilet, vedkommende du møter hver morgen - det er din feil. Ei venninne av meg skrev et relativt provoserende innlegg vedrørende akkurat dette som inspirerte meg til å skrive et eget. Et basert på egne erfaringer og opplevelser.

Som man kan lese i mine tidligere blogginnlegg var jeg i februar tilnærmet overdrevent sunn. Jeg holdt meg unna alt av søtsaker, drakk aldri brus, spiste aldri godteri, holdt meg unna all sjokolade og levde omtrent på kjøtt, grønnsaker, frukt og annen sunn mat. På mer eller mindre én kort måned gikk jeg ned mer enn fem kilo, noe som jeg anser som ganske mye ettersom jeg aldri var overvektig. I slutten av februar ble jeg tjue år gammel og dette var min unnskyldning for å slutte å være sunn. Jeg skulle feire dagen min. Noen dager etter dette igjen fylte en kamerat av meg år, og denne skulle feires. De to dagene var min unnskyldning for å slutte å være sunn - jeg måtte jo få lov til å feire. Det var det jeg sa til meg selv, det var det jeg sa til andre. Så reiste jeg på en liten ferie til ei venninne i Oslo, og jeg fortsatte å skeie ut.

Det var tilbake til cola og hamburger til frokost, middag og kvelds. Og jeg skyldte det bort på alle småting, alle tilfeldigheter jeg kunne; jeg løy til både meg og andre, sa at jeg hadde grunner til å ikke spise sunt lengre, etc. Der og da trodde jeg nok på det selv, men nå skjønner jeg at jeg selvfølgelig hadde et valg. Jeg kunne bare valgt å ikke drikke, jeg kunne valgt å feire bursdagen med vann og salat istedenfor sprit og chips. Jeg kunne valgt å være sunn, men jeg valgte å la være, jeg valgte å gi etter for abstinensene og savnet etter å stappe i meg forferdelig mat.

Det er din egen feil at du er feit. Ja, det finnes folk som har fantastisk forbrenning, som kan spise hva de vil uten at de legger på seg et eneste gram. Det spiller ingen rolle. Hvis du ikke er sånn, må du ha det til ettertanke. Det er ikke deres feil at du er feit, det er bare din egen. Du kjenner deg selv best, du vet hva som gjør at du legger på deg. Slutt med det. Spis sunt. Vær aktiv. Kommer du her og påstår at du gjør akkurat dette, du trener og spiser sunt, men fortsatt ikke går ned i vekt, så gjør du med stor sannsynlighet noe feil.

Ja, det finnes også folk som sliter psykisk, eller som av andre genetiske eller kroppslige grunner rett og slett ikke får til å gå ned i vekt. Men de er fåtallet, de er untaket som bekrefter regelen, og sjansen er stor for at nettopp du ikke er en av dem; at du er en av dem som bare har seg selv å skylde på - akkurat som jeg har.

Jeg vet at jeg er den eneste grunnen til at jeg ikke ser ut som jeg vil. Fordi jeg ikke klarer. Fordi jeg ikke har det i meg. Fordi jeg mangler viljestyrke, fordi jeg er svak.

 

Spørsmålet er om du tør å innrømme det samme.

Nakenbilder, ned 5.4kg på én måned!

Det har nesten blitt en tradisjon nå, at jeg kommer med ukentlige oppdateringer om vekt og hvordan jeg ser ut. Egentlig skulle alt ha kommet i går, men jeg forskyver det til i dag da bildene jeg tok i går ble dårlig fordi jeg hadde zoom på kameraet uten å helt være klar over det. Sånn går det! I det siste har jeg vært regelrett drittelendig til å trene, og bortsett fra på mandag har jeg ikke vært på trening siden fredag den 11. februar, altså en del dager før den forrige gang jeg veide meg (og tok bilder.) Heldigvis har ikke dette stoppet meg fra å gå ned i vekt, men det føles fortsatt egentlig temmelig svakt. Er småskuffet over meg selv, men jeg føler det er et tiltak og et ork å komme meg hjemmefra, til treningssenteret. Dog er jeg temmelig overrasket over det at jeg ikke sliter med å følge kosthold i det hele tatt.


23.02.2011 - vekt @ 87.0kg / 188 cm

Bildet er slightly ufokusert, må bare unnskylde det. Aner ikke hva det kommer av. Kanskje lyset fra vinduene. Oh well. Er ganske usikker på om jeg egentlig har gjennomgått noen synlig forandring. På bildene syntes jeg ikke det selv, men når jeg ser meg i speilet så syntes jeg at jeg kan se en del forbedringer fra januar. Det har derimot bare gått en måned og jeg har planer om å fortsette i samme stil ihvertfall en måned eller to til. Ser jeg ikke forandringer da, tror jeg at jeg kommer til å bli såpass demotivert at jeg sikkert må ha litt cola. ):


23.02.2011 - vekt @ 87.0kg / 188 cm

Jeg har derimot gått en god del mye ned i vekt i forhold til før. Kanskje fordi jeg ikke har trent? Ikke vet jeg. Det skal sant sies at jeg i dag ikke veide meg med t-skjorte på, slik jeg pleier, så man kan vel legge til +/- 0.3-0.4kg. Fortsatt har jeg gått ned fra 88.9 til 87.4 i det tilfelle, som er 1.5kg på en uke. Woho! Siden jeg liker store forandringer velger jeg å gå for vekta uten tskjorte, og kommer til å veie meg deretter fremover.


Fuck yeah! Jeg er nesten litt stolt!

Til sist vil jeg nevne at jeg har fått en del spørsmål om hva jeg faktisk spiser. Tenker jeg skal skrive en del innlegg og ta noen bilder av hva jeg pleier å lage meg til mat om dagene, samt rutinene mine rundt alt sammen. Jeg gjør nemlig alt som folk flest sier at man ikke skal gjøre, og jeg tenke det kan være interessant å fortelle litt om det.

Tjohei!

Ny uke med nakenbilder (4), vekttap og diverse.

For å være helt ærlig har jeg totalt mistet piffen når det gjelder å blogge om treningen min og lignende. Har ikke motivasjon eller ork til å sitte meg ned og diktere lange innlegg angående hva jeg løfter og hvordan jeg gjør det når jeg er på trening. Har vært dårlig i det siste, men jeg regner med å bli flinkere fremover. I helga har jeg ikke vært flink. Med tanke på morsdag lot jeg meg selv ha to fridager med tanke på kosthold da jeg rett og slett ikke klarte å gå gjennom lørdagen uten sukker, og på søndag ble det kaker og et glass cola. Har dog fortsatt klart å gå ned i vekt denne uka og er halvfornøyd med det. Er dog ikke fornøyd med innsatsen min når det gjelder å dra seg på trening, så det må jeg fortsatt skjerpe meg med. Virkelig.


15.02.2011 - vekt @ 88.9kg / 188 cm

Det er ikke så altfor mye forandring fra gang til gang, men om jeg hopper tilbake til det første bildet og sammenligner det med det siste, så syntes jeg det ser bedre ut hver uke som går. Akkura det er jeg temmelig glad for, da det å ikke se forandringer er demotiverende. Gleder meg til den dagen det ikke er noen former på midjen. Der skal det bli flatt!


15.02.2011 - vekt @ 88.9kg / 188 cm

Og på samme måte som jeg gleder meg til det ikke er noen former på midja, så håper jeg å få til det samme med magen og til dels brystet (selv om det skal være brystmuskler!) Antar at tiden vil vise hvor langt jeg kommer. Når det er sagt, så har jeg absolutt ingen, og da mener jeg ingen planer om å gi meg med det første. I det aller første innlegget mitt pratet jeg om at jeg hadde noen å imponere, og imponere skal hun bli da hun får se den nye meg med egne øyner for første gang på fire måneder. She better be impressed!



Snart har det gått en måned. Jeg bør klare -4kg på en måned, omtrent en kilo i uka. Er forsåvidt fornøyd med det. Kunne gjerne (for min del) vært litt mer, men jeg skal ikke klage. Sier meg fornøyd på syvtallet på en skala fra én til ti. Skulle gjerne ha runda 4-tallet allerede denne uka, men sånn går det vel når man propper i seg kaker og brus i helgen. Fy, Kristian!

Motivasjonssvikt, vekttap, nakenbilder og lignende tøys.

I det siste har jeg rett og slett ikke hatt noe motivasjon til å skrive om innsatsen min, men det betyr dog ikke at jeg har gitt opp alt sammen. Har stått på når det gjelder kostholdet, men dessverre ikke vært så kjempeflink med treningen. Var på treningssenteret med en kamerat i går og fikk tatt meg skikkelig ut. Kjenner det godt i skuldrene og armene i dag, samt øvre del av magen. Kjennes godt ut. I tillegg fant jeg en ny snacks som jeg syntes var temmelig godt, nemlig eple glassert med proteinpulver med fruktsmak. Smaker grisedigg og er sunt (nok, epler har en del fruktsukker og karbohydrater i seg. Skal ikke spises for ofte!) I tillegg er tirsdager, som noen kanskje vet, bilde- og vektdagen min. Here goes! (Bildene ble forresten tatt uten blits i dag, så de er litt småshabby. Beklager!)


08.02.2011 - vekt @ 89.7kg / 188 cm

Begynner nesten å ane noen forskjeller. Synd at jeg ikke klarer å holde samme positur hver gang, men det er litt vanskelig når det er en uke mellom hver. Prøver å stå rett i ryggen samtidig som er jeg så avslappet i musklene som mulig.


08.02.2011 - vekt @ 89.7kg / 188 cm

Er fornøyd med å ha gått under 90 kilo. Neste mål er under 85. Om jeg klarer å komme under 85 vil jeg sikkert veie mindre enn  jeg har gjort på sikkert fem-seks år. Blir spennende å se. Liker at jeg ser fremgang på vekta og smått på kroppen selv om jeg bare har veid meg (og tatt bilder) i to uker nå. Blir spennende å se hvordan det er om for eksempel to måneder om jeg fortsetter på samme måte og i samme fart. Tenker jeg skal trene litt mer og drive med enda mer kardio enn jeg gjør nå, så kanskje ting går enda fortere fremover. Gleder meg!

 



I am pleased!

Vekttap og 3000-meteren!

I dag tidlig hoppet jeg altså på vekta, én dag for seint i forhold til planen. However, svaret var heldigvis annerledes i enn det var på lørdag. Onsdag morgen, 02.02.11, stoppet vekta på 90.8 kg. For en uke siden stod den på 92.4. Jeg er fornøyd!


Når det gjelder trening så driver jeg en del med kardio for tiden. Tenker jeg har vært på tredemølla tilsammen en time de to siste dagene og jeg planlegger å fortsette med det. Ikke nødvendigvis hver dag, men oftere enn før. Har som regel pleid å kjøre styrketreninga som en slags kardiotrening (høyintensitivitet), men jeg skal prøve å være flinkere å kjøre joggeturer. Merker jeg har godt av det, da kondisjonen min er helt latterlig patetisk. Har som mål å klare 3km på under 15 minutter i første omgang. Det høres lett ut for noen, men for meg så vil det sikkert være en forbedring på tilnærmet 40%. Tipper jeg ikke hadde klart det på under 25 minutter per dags dato.

Hvor fort løper du 3000-meteren?

Nakenbilder! (2)

Har tidligere skrevet at jeg tenker å ha tirsdagen som min vekt- og bildedag. Vel, bilder ble tatt, men samtidig glemte jeg å bestige vekta. Flink. Derimot så juksa jeg på lørdag og fant ut at jeg hadde gått ned nesten ett kilo på fire dager. Trolig bare vann, som man som regel kvitter seg med relativt fort da en kutter alt sukkeret. Bildene blir tatt rett etter jeg står opp på tirdager, og vektklatringa skjer rett etter jeg står opp (og har vært på do) om morgenene med boxer og tskjorte på.


02.02.2011 - vekt @ 90.8kg / 188 cm

Vel, personlig ser jeg ingen forandring fra forrige uke. Ikke at det er å forvente, ett kilo er vel ikke spesielt synlig og jeg satt egentlig ikke i gang med treninga skikkelig før for to dager siden. Er dog fornøyd med at jeg lørdag veide mer enn ett kilo mindre enn forrige tirsdag. Kommer til å oppdatere vekta under bildene i morgen om det er noe forandring siden lørdag. Tok forøvrig også et bilde fra siden.


02.02.2011 - vekt @ 90.8kg / 188 cm

Ser at lyset på de bildene her er relativt mye dårligere enn lyset på det forrige. Har med været utenfor å gjøre, regn i dag mot sol sist. Er ikke spesielt mye jeg kan gjøre med det. Jaja.

Sånn ellers var jeg flink på treningssenteret i går og tok meg ut og kjenner det heldigvis i størsteparten av overkroppen i dag. For meg er det å kjenne at jeg er støl et slags bevis på at jeg har gjort noe riktig og kjørt hardt på. Tenker å ta meg en tur i dag også for å drive med kardio. Får se hva det blir til. Kjenner at jeg må ta hardere i hvis jeg skal oppnå noe og innser at jeg har vært for slapp frem til nå. Flink med kostholdet uten å  være flink med treningen fungerer ikke helt. Skjerpings!

Har du noen "transformation"-bilder å vise? (Fra dritt til fit, som jeg sier.) Del gjerne (link bloggen din!)

Stikkord:

"Husk å spise ofte om du vil ned i vekt" - bullshit.

Oversatt: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1277128
Kilde til oversettelsen: http://www.leangains.com/2010/10/top-ten-fasting-myths-debunked.html

For å presisere: Dette er bare for å skyte hull i påstanden om at det å spise oftere øker forbrenningen. Det er det eneste dette sitatet vil frem til. At det ikke lønner seg å spise ett stort måltid per dag er helt klart av diverse grunner. For noen vil det også uten tvil være lettere å holde kostholdet o.l om de spiser mange små måltider, og det er det ingen som krangler på. Det eneste informasjonen som fremkommer i sitatet vil frem til er at det å spise mange små måltider i seg selv ikke hjelper deg å slanke deg. Du forbrenner ikke mer og du vil ikke bli slankere av det i seg selv.

"Myte: Spis ofte for å opprettholde høy forbrenning.

Sannheten
Hver gang du spiser økes forbrenningen din litt de neste timene. Paradoksalt kreves det energi for å bryte ned næringsemnene og absorbere energi. Dette kalles TEF, Thermic effect of food. Mengden energi som brukes er direkte proposjonal til menge kalorier og næringsemner som inntas i måltidet.


La oss anta at vi måler TEF over 24 timer der det inntas 2700 kcal med 40% proteiner, 40% karbohydrater og 20% fett. Vi har tre forskjellige grupper og det eneste som endres er måltidsfrekvensen.

a) Tre måltider: 900 kcal pr måltid
b) Seks måltider: 450 kcal pr måltid
c) Ni måltider: 300 kcal pr måltid

Resultatet ville være forskjellige mønster i TEF. Gruppe A ville gi et stort og langvarig økning i forbrenningen som ville avta mot neste måltid ? en graf på dette ville vist et "berg og dalbane" mønster. Gruppe C ville ha et veikt men konsistent økning av forbrenningen. Gruppe B ville være midt imellom.

Det som er viktig å notere seg er at etter 24 timer, eller så lang tid det ville ta å absorbere næringsemnene, ville det ikke vært noe forskjell i total TEF. Den totale energien som blir brukt av TEF vil være identisk i alle gruppene. Måltidsfrekvens påvirker ikke total TEF. Det finnes ingen måte å lure kroppen til å forbrenne mer eller mindre kalorier med å manipulere måltidsfrekvens.

Videre lesning: Måltidsfrekvens er noe som er skrevet langt om på denne siden tidligere.

Den mest omfattende studien på forskjellige måltidsfrekvenser ble publisert i 1997. Den undersøkte mange forskjellige studier fokusert på TEF med måltidsfrekvenser fra 1-17 måltider og konkluderte med:

"Studies using whole-body calorimetry and doubly-labelled water to assess total 24 h energy expenditure find no difference between nibbling and gorging".

Eller på godt norsk: "Det er ikke noe forskjell i forbrenning mellom småspising og fråtsing".

Siden da har ingen studier kommet med stridende bevis til dette. Hvis du vil lese et sammendrag av den siterte studien over, les denne artikkelen skrevet av Lyle Mcdonald som en kommentar til denne studien.

Tidligere i år ble det utført en ny studie på dette emnet. Som forventet ble det ikke funnet noen forskjeller mellom en lavere (3 måltider) og høyere (6 måltider) frekvens. Les denne artikkelen for min oppsummering av studien. Denne studien fikk en del oppmerksomhet i media og det var godt å se myten rundt måltidsfrekvens bli knust i The New York Times.

Opprinnelse
Når du ser hvor entydig forskning på måltidsfrekvens er, så kan du begynne å lure på hvorfor så mange, ganske ofte personlige trenere faktisk, fortsetter å repetere myten rundt "å holde forbrenningen i gang" ved å ofte spise små måltider. Mitt beste forslag er at de har misforstått TEF. De har jo, for så vidt, rett i det at forbrenningen din er jevn ved å spise mange små måltider. Det de overså var den kritiske delen der det ble forklart at TEF er proposjonal med kaloriene som blir inntatt i hvert måltid.

Et annet forslag er at de baserer anbefalningen på bakgrunn av epedemistudier som har vist en relasjon mellom høyere måltidsfrekvens og lavere kroppsvekt i befolkningen. Det dette betyr er at forskerne kan se på matvanene til tusenvis av individer og finne at de som spiser oftere veier mindre. Det som er viktig å merke seg er at studiene er ukontrollerte mtp matinntak og er gjort på Ola Normann (Altså normale folk som ikke teller kalorier, men spiser når de føler for det).

Det er et uttrykk som heter at "korrelasjon ikke betyr årsakssammenheng" (forferdelig oversettelse) og dette kan utbroderes siden det forklarer mange andre myter og tenkefeil. Bare fordi det er en kobling mellom lav måltidsfrekvens og høyere kroppsvekt, betyr ikke det at lav måltidsfrekvens gjør deg feit. Disse studiene viser at folk som spiser sjeldnere har:

1. Uregulerte spisevaner. Se for deg en som skipper frokost i favør for ei pølse med brus på den lokale bensinstasjonen på vei til jobb. Så spises det lite gjennom arbeidsdagen og følges opp med fråtsing på ettermiddagen. Samme person bryr seg kanskje mindre om helse og kosthold enn de som har høyere måltidsfrekvens.
2. En annen mulig forklaring er at lavere måltidsfrekvens ofte brukes som en strategi under vekttap. Overvektige har større sjanse for å være på diett med færre måltider.
Koblingen mellom lavere måltidsfrekvens og høyere kroppsvekt, og vice verca, er koblet til atferdsmønstre og ikke forbrenning."

Sånn er altså det.

A new dawn

Jeg våknet i dag tidlig og kjente at i dag var dagen. Musklene var utvhilt og jeg var ikke støl i det hele tatt, så jeg bestemte meg for å begynne med skikkelig trening. Etter frokost proppa jeg i meg både kreatin og proteinpulver og hev meg etterhvert over manualene. Jeg løftet og sleit og det rev i muskler, sener og ledd.

Etter å ha kjørt gjennom programmet og litt diverse annet, så var det fortsatt hovedsaklig beina jeg kjenner treninga i. Antar at beina i forhold til resten av kroppen er for dårlig trent og at det er derfor jeg stort sett bare blir skikkelig støl i beina. Savner dog å kjenne følelsen i resten av kroppen også, så jeg skal prøve å ta meg mer ut i morgen. Har planer om å kjøre en del kardio i morgen, samt mer øvelser av det jeg føler at kroppen klarer (kjenner på meg akkurat nå at det trolig blir en del bryst, skuldre og armer.) Angående kreatinet, så er jeg usikker på om det er noe jeg vil sette i gang med. Har fått med meg at kreatin gjør at vann binder seg lettere i kroppen og at man derfor gjerne går opp en 2-3 kilo når man begynner med kreatin. Er for øyeblikket interessert i å gå så mye ned i vekt som mulig, så jeg vurderer å la være å ta kreatin fremover en periode og se om jeg føler fremgangen strekker til. Tror det vil demotivere meg å gå opp i vekt så tidlig i "fasen" min. Til sist er det langt i fra alle som har utbytte av kreatin, da omtrent 30% av befolkningen visstnok har fulladet kreatinlagre fra før av.

Erfaringer ved bruk av kreatin? Del dem gjerne.


Å slappe av med mat

er akkurat det jeg gjør i dag. Jeg bruker mye av tiden min på internett til å finne informasjon om kosthold og trening generelt. En ting som går igjen i folks kosthold er fridager; én dag i uken der de spiser omtrent hva de vil (dog med måte.) Lørdag er altså min fridag. Jeg hoppet over forrige lørdag da jeg nettopp hadde kommet i gang med å være sukkerfri og ville ikke skeie ut allerede da, tenkte at det var best å komme inn i det først. Men nå, en uke etter, syntes jeg at jeg har fortjent en dag "fri".

Etter frokost i dag lusket jeg frem en Red Bull som har stått i kjøleskapet mitt siden forrige lørdag. (En hel uke har den stått der og fristet meg!) Etter å ha kastet den i meg satt jeg igjen med to tanker som ikke helt gikk i lag. Den ene tanken var at det smakte virkelig fantastisk. Den andre var at det faktisk ikke var så godt som jeg husker. Jeg blir virkelig ikke klok på meg selv når det kommer til mat og drikke. Er det det at jeg er/har vært avhengig som gjør at jeg syntes det smaker godt? At jeg liksom "husker" tilbake til gleden, omtrent, jeg følte tidligere da jeg drakk Red Bull eller Cola? Smaker det egentlig godt? Ikke vet jeg. Men jeg skal finne det ut.

Ellers så føler jeg en slags dårlig samvittighet ovenfor denne fridagen. Jeg føler at jeg burde fortsette med kostholdet, være streng med meg selv, trene hardt; se forandringer og forbedringer og dermed få motivasjon til å fortsette. På en annen side føler jeg at jeg trenger fridagen for å ikke sprekke etter en måned eller to og gå tilbake til de gamle uvanene. Nei, jeg blir virkelig ikke klok på dette.

Noen erfaringer å dele ang. kosthold og fridager? Legg igjen en kommentar!

Sukkerfri! (og proteinpulver.)

I går var en stor dag. Da hadde jeg nemlig vært sukkerfri i en hel uke! Det høres kanskje ikke mye ut for noen, men personlig er det en liten bragd. I anledningen har jeg laget en liten premie-pin til meg selv. Win!

Ellers så er jeg dessverre fortsatt støl i beina, to dager etter trening. Har aldri kjent det så godt i musklene etter noen økt før i tida, så jeg antar at jeg har hatt utbytte av et skikkelig program som bruker hele kroppen, da spesielt beina. Tidligere har jeg vært altfor dårlig til å trene beina, da jeg generelt sett syntes beina mine ser helt ok ut. Innser dog nå hvor utrolig lite trent jeg er i lårene, og i bunn og grunn er det temmelig deilig å ha det sånn som jeg har det nå. Fungerer som en slags bekreftelse på at, jo, dette har både jeg og beina mine godt av.

Skulle gå ned trappa etter jeg våknet i dag og hadde store problemer med å komme meg ned i normal fart. Følte meg som en gammel mann der jeg haltet meg ned trappen. Alt som foregår i nedstigning er temmelig ille, trapp og nedoverbakker o.l. Det går seg til etter noen minutter med aktivitet, men jeg stivner fort til igjen. Alt i alt så liker jeg egentlig å være støl.

Jeg har planer om å vente med å sette skikkelig i gang med treningen til jeg føler at musklene er helt uthvilt. Til tross for mangelen på trening, holder jeg fortsatt "kostholdet" mitt. (Kaloriunderskudd, rundt 90-110g proteiner hver dag, lite fett og prøver å holde meg unna for mange karbohydrater.) Begynner nesten å bli stolt over meg selv, og jeg håper at vekta er grei med meg da jeg på tirsdag morgen skal bestige den nok en gang. Har bestemt at tirsdag skal være dagen der jeg veier meg og tar bilder ukentlig, så forvent nakenbilder en eller annen gang på tirsdag!

Sånn ellers har jeg ordren min fra Proteinfabrikken ankommet, og herregud så godt proteinpulveret smaker! I pulverform smaker det som godteri og i ny og ne tar jeg meg en liten skei og spiser som den er kun fordi det smaker utrolig godt. Dessverre syntes jeg ikke det smaker like godt utblandet. Jeg er personlig ikke spesielt glad i vann med smak (liker ikke Olden Boble f.eks) og det er akkurat det proteinpulveret smaker når det er blandet i vann; som vann med en ettersmak av en blanding med frukt. Har også prøvd å blande det med melk. Smaken var bedre da, men proteinpulveret klumpet seg i melka (kan være tilfeldig, har bare prøvd en gang), noe som ikke var så kult. Kreatinet kommer jeg ikke til å starte med før jeg setter i gang med treningen, og carbo-fuelet kommer jeg til å stå over i første omgang da jeg har litt å gå på.

Om du har noen tips ang. trening, så hadde jeg satt stor pris på om du delte det med meg!

Takk for all støtten så langt!

Nye høyder

Hadde store forhåpninger om at ordren min fra Proteinfabrikken skulle dukke opp i postkassen i dag, men den gang ei. Planen var å ta seg en tur på treningssenteret rett etter å ha henta pakken og deretter forsøke innholdet. Slik ble det altså ikke, det gjemte seg ikke noen hentelapp i postkassa. Fortvilelsen var såpass stor at jeg regelrett glemte å ta med meg alt det andre som lå i postkassa da jeg tunghjerta gikk de femti metrene tilbake til huset mitt. Håper og antar ordren kommer frem i morgen. It better.

Mangel på proteinpulver og lignende resulterte i et besøk til Dvergpingvin (som forøvrig skriver en fantastisk blogg; hun skal straks reise til Argentina og blogge om studentlivet der nede). Vi gikk en tur og matet svaner. Moro og koselig.



Vel hjemme startet treningen etter middag. Nok en gang var jeg dristig og prøvde meg på noe nytt. Tidligere har jeg (som muligens nevnt før) stort sett holdt meg til maskiner på treningssenteret (isolerende øvelser), men denne gangen prøvde jeg meg på et 5x5-program, og jeg tenker det er noe jeg skal fortsette med.

Programmet består hovedsaklig av 5 rep * 5 set, med unntak av markløft som gjøres 1*5. Innser nå, en halv dag i ettertid av øvelsene, hvor utrolig effektivt skikkelige knebøy/squats faktisk er. Er temmelig sikker på at jeg gjorde dem riktig, og hadde ikke altfor tung vekt, men musklene i lårene verker så mye at når jeg skal sitte meg ned på do så må jeg plassere armene på toalettsetet for å hjelpe meg på vei ned. Jess! Så godt var altså beina mine trent fra før av. Antar jeg kommer til å være herlig støl i morgen og på fredag. Elsker følelsen.

Elsker.

en gang i fremtiden..

.. skal jeg se bedre ut. Jeg har store forventninger til meg selv og denne gangen nekter jeg å skuffe meg selv og andre. Jeg skal innfri, og jeg skal klare å forbedre meg selv. Jeg skal.


25.01.2011 - vekt @ 92.4kg / 188cm


Omtrent sånn (jeg er faktisk mer fargerik enn det der!) ser jeg altså ut nå. Det er ikke så altfor ille, men det er ikke sånn jeg vil se ut, og den eneste måten jeg kan forandre meg på er ved en real livsstilsendring. Jeg har tro på meg selv. Derfor tok jeg dette bildet:

25.01.2011 - vekt @ 92.4kg / 188 cm

Jeg har ikke store muskler å vise til, tvert imot, men det var mer blikket og holdningen jeg ville noe med. Jeg ser opp - på meg selv, en gang i fremtiden. Fordi jeg skal være stolt over meg selv og hva jeg har oppnådd. Fordi jeg skal klare det. Visst faen skal jeg klare det. Because I can.

Nye øvelser, nye smerter og Proteinfabrikken.no

No pain, no gain. Klisjé, men ofte sant. Endte opp med å ta treningen hjemme i går, da treningssenteret jeg har abonnement hos både hadde åpen dag (uendelig mange folk), samt korte åpningstider på søndager. Har nok å ta av hjemme til å få til noe skikkelig, så jeg satt like greit i gang. Gjorde en del øvelser som sikkert tvilsomt kan kalles øvelser, prøvde litt forskjellig, passa på ryggen og at ingenting gjorde vondt. Kjørte også gjennom noen knebøy (sett mange how-to-videoer på Youtube for å ikke gjøre det galt!), noe jeg faktisk aldri har gjort før.

For å komme til poenget, så kjenner jeg det relativt godt i dag. Er blant annet støl på baksiden av lårene, omtrent rett hvor rumpa slutter. Har i tillegg en merkelig følelse i armene som trolig kommer av en måte jeg løftet på som jeg heller aldri har testet før. (Som basically var å løfte vekter som om man skal trene biceps (stående), men med grepet snudd og løftingen dermed annerledes.) Gir meg en slags godfølelse å kjenne det på nye steder i kroppen enn hva jeg er vant med, da det betyr at jeg har fått brukt muskler som vanligvis ikke får kjørt seg. Godt tegn!


Snuste litt rundt på diverse treningsforum og lignende etter økta mi og bestemte meg for å prøve ut en del kosttilskudd, eller "supplements" som de sier på engelsk. Så jeg tok meg en liten tur til Proteinfabrikken og bestilte tre produkter. Kommer til å ta i bruk hvertfall to av dem, men er relativt usikker på det siste, da jeg i tillegg til å bygge muskler er interessert i å gå ned i vekt (eller fettprosent, om du vil. Hva vekta sier betyr ærlig talt ikke så mye.)



(Klikk på bildene for å komme til produktet.)


Tenker jeg skal prøve dem og se om jeg merker noe forskjell. Blir spennende å se. Det jeg hovedsaklig ønsker meg å få ut av produktene (les: proteinpulveret og kreatinet) er kanskje en liten dytt i riktig retning, å se mye fremgang i begynnelsen så jeg får mer motivasjon til å fortsette. Det hadde vært herlig. Skal dog sies at jeg foreholder meg smått skeptisk og jeg forventer ikke så mye. Uansett blir det nok moro å finne ut av det og lære mer, og jeg er spent på å finne ut hva "frukt punch"-smaker!

 

Har du prøvd noen kosttilskudd i forbindelse med trening før? Kreatin, proteinpulver? Noen erfaringer du vil dele?

Stikkord:

Sukkerfrihet

Per dags dato har jeg vært tilnærmet sukkerfri i tre dager. Tre dager høres virkelig ikke mye ut, men for min del er det nesten en bragd i seg selv. Jeg klarer uten problemer å bøtte ned mer enn én liter cola daglig, helst akkompagnert med en sjokolade eller litt chips. Tenkte jeg skulle kjøre en kort gjennomgang av hvordan det har vært for meg så langt. Husk at det er bevist flere ganger i det siste at sukker omtrent har samme påvirkning på kroppen som nikotin og man blir faktisk fysisk avhenging av det.

(20/01-11) Dag 1: var vel forsåvidt dagen jeg bestemte meg for å legge om kosthold og livsstil. Begynte morgenen med en red bull og spurte meg selv hva i all verden det var jeg egentlig drev med. Hadde en liten samtale med meg selv i speilet og deretter har jeg ikke vært bortpå annet sukker enn det fra litt frukt i ny og ne. Første dagen passerte som hvilken som helst dag stappfull av dritt.

(21/01-11) Dag 2: var det verre med. Planla å stå opp grytidlig for å ta meg en tur på treningssenteret, men jeg merka at kroppen var både gretten og lei, så jeg lukka øynene når jeg våknet klokken ti og åpnet dem ikke igjen før rundt to. Å stå opp da gikk greit nok, men kveldsvakten på jobb var virkelig grusom. Til tross for at vakten bestod av fire korte timer, så føltes denne dagen på jobb faktisk som den lengste noensinne. Jeg var ufokusert, trøtt og sikkert lite grei mot andre. Det kjentes ut som om jeg var sulten, selv om jeg nettopp hadde spist. Tør faktisk påstå at jeg kunne kjenne at kroppen var sulten på sukker. Det var ikke noen god følelse, men jeg slet meg gjennom dagen. (Spiste ei pære, hjalp på.)

(22/01-11) Dag 3: våknet jeg og følte meg relativt våken allerede klokka ti. Kjente meg i god form da jeg stod opp og hev innpå to grove brødskiver til frokost. De første timene gikk overraskende greit og ting var som normalt; før hele verden plutselig raste rundt meg og gikk til helvete. Gretten og lei, nok en gang. Helt til det plutselig, i motsetning til dagen i forveien, plutselig gikk over, og ble erstattet med overveldende energi. Følte meg virkelig glad og sprudlende, jeg fartet rundtom, småløp her og der, var blid og i kjempegodt humør, og sånn har jeg følt meg de restende timene av dagen, frem til nå, klokka fire om natta inn i dag 4.




I morgen skal jeg ta meg en treningsøkt hjemme. Har nok av både maskiner og frivekter i huset til at det kan bli en skikkelig og godt gjennomført økt. Tenker også å stille opp med både mål og bilder som jeg i forhåpentligvis en gang i fremtiden kan se tilbake på og smile fra øre til øre over min egen fremgang.

Til sist har jeg en helt fantastisk link til bodybuilding.com sitt forum, hvor de har en tråd der folk legger opp før- og etter-bilder av seg selv ettersom treninga går fremover og årene går. Fantastisk inspirasjon. Tenker jeg skal ta en titt på denne hver gang jeg føler for å hoppe over en treningsøkt.

God natt!

Change? Yes, we can.

Jeg er en sjel som har noen jeg vil gjøre inntrykk på. Noen jeg vil imponere, i tillegg til meg selv. Jeg er en helt vanlig fyr som kunne hatt godt av litt mosjon, og akkurat derfor har jeg bestemt meg for å skrive denne bloggen. Per dags dato er jeg altfor glad i det aller meste som er usunt, jeg bruker det meste av lønningen min på tull og tøys som jeg helst stapper i meg, og jeg tør nesten påstå det er et lite under at jeg ikke veier mer enn jeg gjør.

Men nå håper jeg altså på forandring. En helt normal person, som alle andre, som håper på å forandre både livsstil og kropp. Jeg har prøvd før, noen ganger har jeg kommet lengre enn andre, men det har alltid endt meg at jeg har gitt opp. Ikke denne gangen. Jeg tror at jeg  velger å skrive dette ned; offentliggjøre det, for å samtidig utfordre meg selv. Jeg kan jo ikke gi opp nå som andre kan følge med på fremgangen min, eller nederlaget mitt. Det ville være ydmykende og lite moro. Derfor skal jeg stå på, jeg skal klare å imponere meg selv i tillegg til denne andre, viktige personen, og til sist hele verden.

Hvis jeg kommer meg i mål, kan kanskje det faktum at jeg har skrevet ned størsteparten av "reisen" min være til hjelp for andre mennesker i samme bås. Jeg har ingen planer om å totalt gi slipp på alt som heter sukker, ei heller å følge et slavisk kosthold der jeg ikke kan spise ditt og datt. Sukkeretinntaket skal derimot minke betydlig, treningsmengden skal opp og formen skal skjerpes; ikke nødvendigvis gjennom et tungt og nitrist program, men en sunn og aktiv livsstil.

Jeg skal så sant det lar seg gjøres ta bilder av meg selv og fremgangen min, så alt kan dokumenteres og sies å være ekte. Jeg håper å ha forandringer å vise til etter ikke så altfor lang tid, og jeg satser på å drive på så lenge jeg klarer. Jeg har flere forutsetninger (av personlige grunner) til å klare å henge i treninga og kostholdet denne gangen enn jeg noensinne har hatt før, så troa på meg selv er skyhøy. I tillegg er diverse veddemål inngått, og selv om jeg anser noen av dem til å være komplett umulig å oppnå, så hjelper det fortsatt på som en form for motivasjonsytelse.

 

 

Change? Yes, we can. I can.

Stikkord:
Les mer i arkivet » Mai 2014 » Mars 2012 » August 2011
hits